Tro

Livet har ikke vært lett i det siste. Faktisk så har det nok vært det vanskeligste året i livet mitt noensinne. Det er sårt å tenke på. Året som skulle ha vært det beste, endte opp med å bli det aller verste. Ting er bedre nå, men jeg har fremdeles mange store og viktige avgjørelser å ta som til tider gjør meg urolig. Mens jeg satt og drakk kaffen min i dag morges og lot fingeren fraværende følge motivet på koppen, ble jeg plustelig bevisst på hva det stod.

Jeg må ha tro på at de tingene som er ment for meg, vil komme til meg, UTEN at jeg skal måtte kjempe så urimelig hardt, gå på bekostning av mine egne verdier, eller klamre meg så fast til det at jeg blir sliten og utmattet. Jeg må få tilbake troen på livet, og troen på meg selv.

Jeg har snakket med flere ulike mennesker de siste ukene som alle har bidratt til nettopp dette. De har gitt meg troen på meg selv tilbake igjen. Troen på at livet kan bli godt igjen. Troen på at jeg har rett til å kreve noe bedre for meg selv.

Det har jeg alle intensjoner om å gjøre fra nå av.