Fortausterroristene

Jeg noterer meg at det har vært en grønn trend som har ridd befolkningen en stund der det er populært å fokusere på hva vi kan gjøre for å redusere utslippene våre. Ønsker man å være veldig trendy skal man helst snakke masse om akkurat dette. Tilhengerne av denne trenden mener man ikke skal spise kjøtt, man skal ikke fly, man skal ikke bruke plastikkbestikk, man skal ikke kjøpe nye klær og man skal ikke kjøre bil.

Jeg tillater meg det privilegiet det er å tale disse midt imot for å belyse noe som er et langt større og viktigere samfunnsproblem, nemlig syklistene.

Jada, jeg vet at MDG sympatisører sannsynligvis setter det økologiske eplet i halsen, men dette er faktisk viktigere enn miljøaktivistenes hårsårhet. Jeg er luta lei av å bli nedrent av disse tohjulte fortausterroristene!

Senest i dag ble jeg først nedringt, deretter nesten nedrent, av en fortausterrorist. Han startet med å ringe med sykkelbjella si 50 meter bak meg, og fortsatte med å ringe helt til han passerte. Hvert andre sekund ringte han. Hva som fyker gjennom hodet på disse rabiate sykkelentusiastene som på død og liv skal mase på en fotgjenger som går fint og fredelig på fortauet når sykkelfeltet på veien kun er 30 cm unna aner jeg ikke, men det kan ikke være mye. Egentlig spiller grunnen liten rolle, for jeg flytter meg aldri uansett. Du kan ringe så mye du vil, – jeg verken snur meg mot deg eller viker unna, jeg går der jeg går.

Det verste er disse som attpåtil lærer opp barna sine til å bli fortausterrorister. Gjør dem klar til å overta skrekkveldet når de en dag selv faller fra. Det skjer titt og ofte at både foreldre og unger ringer med sykkelbjella bak meg, men jeg flytter meg ikke for dem heller.

Hør. Jeg går aldri midt på fortauet. Jeg går bestandig på enten høyre eller venstre side slik at folk fritt kan passere meg på den siden som er ledig. Det kalles å ta hensyn, å vokse opp, å besitte sosial intelligens. Dette er for meg helt naturlig. Hvor det har gått så galt for disse hjernevaska egoistene vites ikke, og egentlig så bryr jeg meg svært lite.

Iblant er det noen som ikke gir seg. De plinger som galne med svarte innsunkne hull til øyne og hvitt skum frådende rundt munnen. Hva de vil med plinginga si aner jeg ikke, men jeg mistenker at de ønsker at jeg skal snu meg og se på dem, gi dem oppmerksomhet av noe slag. Kanskje et kompliment fordi de sykler og på den måten redder verden.

Noe som er vel så dumt er fotgjengerne som hopper til med en gang ei sykkelbjelle ringer, og kaster seg i dekning bak søppelspann, lyktestolper eller skvetter ut i veibanen selv for å gi sykkelterroristen fritt rom til å passere i den fart vedkommende selv ønsker. På den måten tillates terroristene å fortsette sitt terrorvelde på norske fortau.

Nei, her må vi stå opp for oss selv og vite hvilke rettigheter vi har!

FOR. Fortauet er faktisk først og fremst for de gående! Sjekker du loven står det:

«Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.»

Syklister KAN altså benytte fortauet, men da skal det være på fotgjengernes premisser!

Dere? DET ER PÅ TIDE Å TA MAKTA OVER FORTAUENE TILBAKE!

Det hender jeg er så sint etter endt gåtur at jeg kommer hjem helt svett. Men jeg kommer aldri til å gi meg. Sånne fanatiske sykkelfolk har jeg fått helt oppi halsen jeg nå. Takke meg til bilistene som holder seg der de skal og ikke plager andre.

Måtte landets bilister lenge leve!