Du ser dem nesten hver dag. De kommer løpende i bisarre antrekk bortover fortauet i en fart som skulle tilsi at de har fanden selv i hælene. De løper og løper, oppover, nedover, bortover veien. De puster og peser verre enn et damplokomotiv og sprer svettelukt, smitte og potensielt dødbringende sykdommer rundt seg hvor enn de ferdes. Snått og spytt fyker.
Jeg skal si deg én ting. Dersom disse fanatikerne var bærere av svartedauden f.eks, ville hele menneskeheten vært fullstendig utryddet innen få timer.
Joggerne. Disse stakkarslige, utslitte menneskene, alltid på en evig jakt etter det gode liv og dets udefinerbare goder.
Det er nærmest ikke til å unngå å se at denne vanvittige fanatismen, denne desperate søken etter lykke og mening begynner å ta over det lille som er igjen av det norske folks sunne fornuft.
Det hender jeg får sjansen til å studere noen av disse menneskene på nært hold, selv om jeg takk og lov ikke kjenner noen av dem personlig. Enkelte ting går igjen. Hver eneste en av dem har den samme forpinte minen, det samme bleike ansiktet og de samme innsunkne og sjelløse øynene.
Den siste tiden har det forresten bare blitt flere av dem. Jeg kan nesten ikke gå en meter utenfor døra mi uten å bli nedsprunget av disse fanatiske terroristene. De inntar landet vårt, omringer oss, løper rundt husene våre og sprer svettelukt, snått og virus.
Hør. Jeg er for personlig frihet. Dersom folk ønsker å ikle seg bisarre kostymer, for deretter å springe gatelangs time etter time uten mål og mening og pådra seg kneproblemer så gjerne for meg.
Men, dersom du tror jeg vil bidra til å oppmuntre denne galskapen, opphøye det som noe flott og sunt og positivt og bra så tar du skammelig feil.
Og dersom du, etter å ha hørt dette, kjenner deg igjen, vil jeg si: Hold kjeft og forsvinn. Ta treningsdressen, joggeskoene, vannflasken og det gode liv med deg og la oss andre være i fred!
lisakseriksen.com 