(På trykk i Dagsavisen 4. juni 2016)
«Det skjer någe rart på denne tiå av året. For så vidt har det pågått lenge, heilt siden våren kom med plussgrader og knopper på trerene. Du har heilt sikkert sett det. Folk rydde i hagene sine, sette ut blomster og får på plass utemøblene. Alt dette e vel og bra, men! Så e der og någen som komme me disse svære gummimadrassene med nettsperring rundt, også populært kalt trampoline for det hørres så smart ut. Dette e gjerna folk som har unger, både heilt små babyer og tenåringer. De plassere de ute i hagen sin, trampolinen altså, ikkje ongane, og så e det bare te å begynna hoppingå.
Nå ska det seis at eg aldri har vært særlig sportslige av meg. Eg va den dårligste i gymtimene både på barne og ungdomsskolen. Når me blei tvingde te å spela basketball eller håndball va eg alltid den som sprang VEKK fra ballen, og i disse forferdelige hinderløypene va eg den som aldri kom meg øve bukken. Men det e ikkje mitt hat for sport og fysiske aktiviteter som e årsaken te at eg skrive dette. Mitt hat for trampolinen skyldes enkelt og greit det at det e så forbaska dumt! Ikkje e det ein lagidrett, der en samarbeide om å hiva ein ball oppi ein kurv eller spennan inn i et nett, som e det finaste eg kan sei om den type sport, det bygge jo et visst samarbeid. Nei, her e det om å gjør å hoppa opp og ner. Hadde det bare vært någe en sko hoppa ØVE så hadde det gitt litt mer meining, at det va ein slags konkurranse, eller at en sko pressa seg sjøl te å hoppa høgare, flottare eller bedre, men neida. Her hoppe en opp og ner på stedet hvil bare for hoppingå sin skyld, det e null konkurranse, null samspill me andre, en bare hoppe.
Når eg går te butikken for å handla passere eg mange hus som har disse gummimadrassene på utsiå. Sama når eg ska besøka venner, det e heilt utroligt kor mange trampoliner der e ude for tiå. Her om dagen sko eg gå te ein venn av meg. Eg passerte vel ein 10-12 hus på den strekningen der både barn og ungdommer stod og hoppte. Greit nok, alle vett at små unger gjør rare og meiningsløse ting, men når det gjelde 16-17 åringer så e det all grunn te bekymring. De hoppe altså opp og ner når eg går forbi i fem tiå, og når eg så går same veien tebage fira og ein halv time seinere står de søren meg der og hoppe fremdeles.
Eg har leid leilighet onna sånne folk, og eg kan sei deg det, det e og någe av det mest plagsomma som fins! Heilt på starten av våren, før bladene springe ut på trerene sette de ut denne gummimadrassen, og ongane vett du, de springe bort me ein gang og e heilt fra seg av glede. Så sette de i gang. Fra tidlig morgen te seint om kvelden hoppe de, og kver gang en åpne vinduene hørre en denne fele knirkelyden. Faktisk klare denne lyden ittekvert å trenga seg inn til og med når vinduene e igjen. Te slutt hadde eg denne knirkelyden i håve både dag og natt. Eg huske ein gang eg holdt på å rydda. Då hadde det pepe og knirka i flerne timer. Eg åpna vinduet for å spør om de ikkje hadde någe aent å gjør, men då va det ingen der, og siden den gang har eg hata trampoliner.
Nå e der någen onde tunger i samfunnet som seie det at dagens ungdom aldri har vært dummere. Det har jo egentligt folk sagt i alle tider, men nå tror eg faktisk at det stemme. Når eg va liden så va det heilt annerledes. Då fant me på kjekke ting sammen, stjal slikkepinner i butikken på vei hjem fra skolen, smugleste i blader som me egentligt ikkje sko ha smuglest i, sprengde postkasser te folk me ikkje likte, og hadde ring på spring hos nabodamå som alle egentligt va overbevist om va ei heks. Du vett, sosiale, kreative og lærerike ting. Ka gjør ungdommen nå? Jo, de invitere vennene sine hjem te seg, og så tilbringe de ittemiddagen me å hoppa opp og ner på ein gummimadrass. Det e klart samfunnet på sikt blir prega av dette! Ikkje bare e det usunt og irriterandes, det e og så fordummandes.
Eg prøvde det faktisk for ikkje så lenge siden. Eg va hos någen som hadde ein sånn trampoline ute i hagen. Itte at ongane hadde hoppt litt blei eg spurt om eg ikkje ville prøva. Joda, sa eg, det kan eg godt. Så eg gjekk oppå og tok et par hopp. Det va igrunnen festligt det, mye kjekkare enn å bare hoppa opp og ner på bakken for en sprette jo litt høgare. Itte 3 sekund gav eg meg, og sa at wow, dette va jo kjekt, og så gjekk eg videre med livet mitt. Og det e SÅNN det ska ver! En tar någen hopp, kjenne på friheten som fulge med det å spretta någen centimetre høgare enn normalt, men that’s it. Ka e det som får enkelte te å tippa så te de grader øve? Ka e det som får folk, ungdommer i sin beste alder, te å tilbringa timesvis på denne gummimadrassen? Blir de rett og slett avhengige?
En seie at alkohol, tobakk og narkotika e det versta en kan komma borti, men eg vett ikkje heilt eg. For meg virke det som om det e denne vanvittige hoppingå som e den stysste trusselen mot samfunnet vårt, og mot menneskets intelligens. For ka ska det bli av sånne folk? Komme på jobbintervju der ti år seinare, og blir spurt om de har någen spesielle kvalifikasjoner og egenskaper. “Ja, eg e jo jysla goe te å hoppa.” Eller når de i femtiårene invitere te kaffiselskap eller party ude i hagen, trekke fram trampolinen der og hive av seg skoene mens de rope ud: “Kom igjen folkens, ka seie dåkker. Ska me hoppa litt?”
Eg e ein stor fan av å la folk få styra sitt eget liv. Eg e veldig i mot at staten ska gripa for mye inn i enkeltmenneskers liv, så derfor vil eg ikkje sei at dette bør forbys. Hvis de absolutt vil hoppa, la de hoppa. Men når det gjelde ungdommen så føle eg et visst ansvar, for det e jo opp te oss voksne og fornuftige å lera de om livet. Eg seie la oss gi ungdommane livet tebage igjen, og la oss visa de kor kjekke ungdomstiå EGENTLIG kan ver.
Ungdommer nå te dags kan ikkje sprenga ein postkasse, og når en fortelle de om ring på spring, boksen av eller tikken ser de bare dumt på deg som om du snakke et aent språk, men de vett jo ikkje bedre stakkars! Nei, hiv ud disse gummimadrassene og få slutt på den evinnelige hoppingå, og la oss heller slå et slag for goe og identitesskapende aktiviteter som skape samhold og gir de ein følelse av mestring. Hopping kan alle gjør. Apekattene i dyrehagen kan og det, men de e ikkje så dumme at de gjør det opp og ner på ein madrass. Kan du derimot trikset med å lista deg stille og usett inn i naboens hage, stjela epler og gi et lite pling på dørå før du fordufte på profesjonelt vis, smugla ting ner i lommene uten at någen legge merke te det og sprenga ting, ja då e du forberedt på ALT livet har å tilby, og det e DET som gir gode, trygge og kreative voksne, någe dette samfunnet absolutt trenge mer av!»
lisakseriksen.com 