Uncategorized

My Covid story. Del 4.

Det ble visst en liten serie dette her, men føler jeg må avslutte siden jeg først har oppdatert dere såpass mye som jeg har. Dessuten får jeg ofte spørsmål om hvordan både sykdomsprosessen og tilfriskningsprosessen er. Jeg er vel på dag 6 nå, dersom fredag da de første symptomene brøt ut regnes som dag 0.

I dag våknet jeg uten vondt i halsen for første gang!

Det går seg til, litt etter litt. Det mest plagsomme nå er svimmelheten, trøttheten og susingen i ørene. Morgenene er tiden da jeg føler meg verst. Jeg våkner, og kjenner kroppen er tung og trøtt på en syk måte. Hodet surrer, øynene føles såre, og det ligger en murring bak pannen. Det tar lang tid å få kroppen «igang», men jeg håper at iløpet av de neste dagene så vil også dette forsvinne.

Etterhvert som timene går føler jeg meg mer som meg selv igjen, men dette kan svinge så fort at jeg sliter med å stole på det. Plutselig er jeg halvveis i trappa da føttene med ett føles svake. Jeg gjør småting rundt i huset, men tar regelmessige pauser. Er ute av lovpålagt isolasjon, men har fremdeles ikke satt mine bein utenfor huset. Orker ikke. Tør ikke prøve. Redd for at kreftene plutselig skal forsvinne.

I dag spøker det forresten for smaksansen. Spiste en jordbæryoghurt til frokost, og jordbærsmaken var påfallende utydelig. Jeg mener, jeg antar at den var der, og jeg TROR jeg kjente den, men.. Kjente jeg den VIRKELIG, eller trodde jeg bare at jeg kjente den siden det står «jordbær» på boksen….? For den kunne fint passert for å være en epleypghurt også. 😬 👀 Andre ting smaker og lukter jeg derimot helt fint. Merkelige greier. Jeg har hørt at kaffe er en ting som er lurt å teste på, derfor stikker jeg jevnlig nesa nedi kaffeboksen for å se om jeg kjenner noe. Det gjør jeg! Har hørt det er vanlig å miste lukte og smakssansen på dag 5 eller 6, men det gjaldt mest Delta varianten, så jeg krysser fingrene for at jeg slipper det.

Ny rutine. Nesa nedi kaffeboksen for å sjekke luktesansen.

Jeg hoster og hoster. De siste tre kveldene har jeg slitt med å sovne, ikke fordi jeg føler meg så syk lenger, men fordi hver gang jeg trekker pusten klør det nedover halsen.

Regner med at kreftene vil komme tilbake litt etter litt, men har lest det kan ta et par uker før man føler seg helt frisk igjen og energien er tilbake for fullt. Dette blir derfor siste oppdatering dersom ting går etter planen. Jeg er feberfri på tredje døgnet, og har ikke vondt mer. Til og med hodepinen er borte, og kreftene kommer SAKTE, men sikkert tilbake igjen.

Legg igjen en kommentar